Tro-lovet med Fred

(Fra IB; 28-30.sept.)

Lov(en)

Rom. 3,19: "Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud."

Hva er formålet med Guds lov?

Det finnes flere formål: Umiddelbart ville vi tenke at det er fordi vi skal forbedre oss. At vi i møtet med Gud skal bli mer fromme, rettferdige og sympatiske. Men det blir vi nok ikke, snarere tvert i mot. I møtet med Guds lov, livner synden til. Vi ser vår egen utilstrekkelighet, vår egen synd og alle de tingene vi ellers kunne ha funnet på å framheve: et godt liv uten for mye kriminalitet, gaver til fattige, rikelig med tid fordypet i bønn(?) Alle disse tingene blekner i møtet med Guds lov. Vi oppdager nemlig at vi aldri ville kunne leve opp til Guds standard.

Hvis du ikke tror dette, kan du herved prøve motbevise det. Hvis du prøver la være synde i en måned, det vil si: du skal ikke gjøre eller tenke noe som er galt. Du skal elske alle, også han kjempedusten på jobb som skryter og baktaler deg.. Du skal elske Gud av hele ditt hjerte, du skal elske folk i nød osv. Prøv det i en måned! Jeg og mange med meg har prøvd, og funnet at vi ikke klarer det. Om du klarer det, er du sikret en plass i Guinness rekordbok. Men vær obs, de har kontrollrutiner mot lurendreiere.

Gud krever fullkommenhet, og det kan ingen mennesker leve opp til. Og det er først og fremst det som er lovens funksjon: Den overbeviser oss om at vi aldri kan være annet enn skyldige overfor Gud. Uansett hvor godt et menneske er eller hvor mye det ber, så holder det ikke mål. Selv om andre mennesker priser seg lykkelige for at de traff nettopp deg, det holder ikke!

Tro

Rom 3,23-24: "For alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus."

Dette er noe av det mest sentrale i den kristne lære: Mennesket er skapt av Gud i hans bilde, og alt var godt til å begynne med. Men mennesket syndet, mistet herligheten og klarer ikke å frelse seg selv. Gud har gitt mennesket loven, og loven kan brukes som retningslinjer for hva som er godt og hva som er dårlig. Vi kan til en viss grad sikre et godt samfunn, om alle følger loven. Men om vi prøver følge Guds lov for å bli frelst, oppdager vi fort våre mangler og tilkortkommenhet. Kort sagt at vi er tapere i forhold til Gud.

Da er det at Gud rekker oss det fantastiske budskapet: Du behøver ikke gjøre noe, jeg har gjort alt for deg! Jeg har sendt Jesus Kristus, min Sønn til jorden og han har oppfylt Loven for deg! Alle Hans gode gjerninger er dine, og dine dårlige er Hans. Det er en god deal for deg. Hvorfor vil Gud gjøre en slik dårlig deal for seg: Jo, fordi Han elsker deg! Han trenger ingen annen grunn! Mennesket som altså har mistet herligheten, rettferdigheten og fellesskapet med Gud, kan få alt dette av Gud selv. Du og jeg gjøres rettferdige av Guds nåde!

Det er lett å miste orienteringen når du leser i Bibelen: Alle disse ordene, alle personene, alle vanskelige avsnitt.. Du kan bli forvirret, rastløs, anfektet. Du kan tvile på om du tror rett. Du spør deg selv og Gud om du tror nok. Men heldigvis finnes det noen sammenfattende setninger som rommer alt sammen, slik som her. Det er slike steder du kan vende tilbake til når du mister orienteringen, når du anfektes, når du lurer på hva kristendom egentlig dreier seg om..

Alle har mistet Guds herlighet, men blir erklært rettferdige ved Guds nåde. Og det skjer ufortjent - et svært dekkende ord. Vi bruker ordet fortjent når noe går sånn det er rimelig å forvente. Du sier sjefen er en dumskalle og oppdager plutselig at Han står rett bak deg. Noen snyter på skatten og blir tatt. Dette er ufortjent! Når noe er ufortjent er det andre veien: Du kjører i feil fil ved oppkjøring, bryter vikeplikt, kjører for fort og får likevel lappen..Det er ufortjent.

Men slik er Gud: Vi hadde fortjent det verste, men får det beste. Ufortjent!

med Fred

Rom. 5,1: "Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus."

Denne setningen inneholder tre deler:

1) Da vi altså er blitt rettferdige ved tro     2) har vi fred med Gud      3) ved vår Herre Jesus Kristus

Noen ganger kan det være lurt å dele en vanskelig setning i flere deler. Jeg prøvde med vekslende hell i studiet. Vel, her er det i hvert fall det enkleste. Den første del av setningen understreker enda en gang det helt sentrale i Paulus sin lære: nemlig at vi blir gjort rettferdige ved tro. Det vil si: Gud handler, mennesket er passivt. Gud føder troen i oss, og han gjør oss rettferdige ved troen. Hva har vi gjort for å bli frelst: Ingenting. Hva skal vi gjøre i fremtiden for å bli frelst: Ingenting. Gud gir alt sammen, troen og rettferdigheten. Fred med Gud!

Den andre delen av setningen handler om å ha fred med Gud. Troen og rettferdigheten gir oss dette. Underforstått: Uten troen har vi ikke fred med Gud. Det er selvfølgelig ikke noen hyggelig tanke at mennesket som utgangspunkt ikke har fred med Gud. Og det er veldig utrendy å si det høyt. Nei, tenker mange: Hvis Gud har noe å være misfornøyd med, er det Hans problem. Hvis det er slik at ikke engang Loven kan gjøre oss gode, kan vi ikke da heller synde? Slik var det noen som tenkte for 2000 år siden også. Dermed er ikke tanken ny. Men her hever Paulus stemmen: "Hva så? Skal vi synde, fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!" (Rom. 6,15) Det er som han vil si til oss: "Kjære såkalte moderne, siviliserte menneske: Gud dømmer oss mennesker, enten vi vil det eller ei. Uten at Gud tilregner oss rettferdighet, ved troen på Jesus Kristus er vi urettferdige - og blir straffet deretter!"

Og så den siste delen av setningen: "Ved vår Herre Jesus Kristus." Det skal med. Det er nemlig ved Ham og ham alene, at det alt sammen er mulig. Ved Hans død og oppstandelse skjedde det fantastiske at vi nå ved troen har funnet fred med Gud!